6. januar

Hellige tre kongers dag

Mange kristne feirer de hellige tre kongers dag til minne om vismennene fra Østerland som tilbad Jesus i krybben. Om kvelden den 5. januar feires julas avslutning i den såkalte epifanifesten (fest for åpenbaringen av Jesus som Guds sønn). Hos oss har det vært vanlig å omtale 6. januar som 13. dag jul, den egentlige slutten på julefeiringen.

7. januar

Jul (ortodoks)

Den ortodokse kirke feirer jul etter den gamle kalender.

17. februar

Askeonsdag

Askeonsdag, i den kristne tradisjon åpningen på den 40 dager lange fasten før påske. Det er fra gammelt av en botsdag i den katolske kirke. Som et tegn på botferdighet tegnet de troende et kors i pannen med aske. Denne asken var tatt fra palmegreinene som ble brent etter palmesøndagsgudstjenesten året før. I middelalderen møtte de troende opp i kirken i botsklær og med aske i håret, noe som førte til uttrykket "i sekk og aske".

26. februar

Muhammads fødsel (Mawlid an-Nabi)

Muslimene feirer Muhammads fødsel. De har gode måltider, gir hverandre gaver og besøker helgengraver. De mest ortodokse muslimene feirer ikke denne dagen, fordi den ikke er nevnt i den eldste tradisjonen. De mener det minner om en persondyrkelse og altså et brudd på monoteismen.

28. februar

Purim

Jødene feirer purim, en lystig fest med mye lek og moro. Den har sin bakgrunn i den bibelske Esters bok, der det fortelles om hvordan Ester redder jødene i Persia fra den grusomme Haman. I boka gis det konkrete instruksjoner om hvordan denne begivenheten skal minnes hvert år i en gledesfest.

1. mars

Holi

Hinduene feirer holi. Dette er en av de lystigste festene med prosesjoner, dans og store bål. Festen har trolig utgangspunkt i en fruktbarhetskult. Det mest oppsiktsvekkende ved festen er at folk kaster søle eller farget vann og pulver på hverandre. De roper uanstendige og uforskammede uttrykk til hverandre, og det er den eneste gangen brudd på kastereglene godtas.

28. mars

Palmesøndag

De kristne feirer palmesøndag til minne om Jesu inntog i Jerusalem.

30. mars – 6. april

Pesach

Jødene feirer pesach til minne om utgangen fra Egypt.

1. april

Skjærtorsdag

De kristne feirer skjærtorsdag til minne om det siste måltidet Jesus spiste med disiplene sine før han ble korsfestet. Under dette måltidet innstiftet Jesus nattverden.

2. april

Langfredag

Langfredag til minne om Jesu lidelse på korset. I flere katolske land er det store prosesjoner hvor man går gjennom gatene med kors og avbildinger av Jesus, Maria og helgener.

4. april

Påskedag

Til minne om Jesu oppstandelse fra de døde. Fasten er slutt. I de ortodokse kirkene innledes påskedagsfeiringen ved midnatt etter en lang påskeaftensgudstjeneste.

13. mai

Kristi himmelfartsdag

De kristne feirer at Kristus ble tatt opp til himmelen.

23. mai

Pinsedag

De kristne feirer at Den Hellige Ånd kom til apostlene som var samlet i Jerusalem.

27. mai

Vesak

Buddhistene feirer Vesak til minne om Buddhas fødsel, opplysning og inngang til nirvana. I Thailand begynner dagen med at folk gir mat til munkene. Senere går en til tempelet og overværer seremonier og prekener eller mediterer. Om kvelden går en prosesjon rundt stupaer med blomster, røkelsespinner og lys. I Øst-Asia feires dagen blant annet med at en øser vann over en liten statue av den nyfødte Sakyamuni Buddha, som står i et lite vannbasseng på alteret. Opprinnelsen til denne tradisjonen er en legende som forteller at det regnet nektar fra himmelen da Buddha ble født.

8. juli

Miradsj

Muslimene feirer profetens himmelreise, miradsj. I året 622 besøkte Muhammed Jerusalem i en nattlig reise og i den anledning foretok han en himmelfart. Denne fortellingen grunner seg på en tekst i Koranen (sure 17,1), og den har hatt stor betydning for islams fromhetsliv. I mystikken oppfattes himmelreisen åndelig som en mystisk opplevelse.

13.–15. juli

Vu Lan (Ulambana/Oban)

Buddhistene feirer Vu Lan (Ulambana/Oban). Denne høytiden bygger på en historie om en av Buddhas munker, som i et syn så moren lide i dødsriket. Buddha bad da munkene om å samle seg og si fram en forbønn for henne. Den åndelige kraften som utgikk fra forbønnen, løftet moren ut av den fortvilte tilstanden. Denne beretningen vekker en følelse som er felles for alle mennesker: kjærligheten til foreldrene og ønsket om å gjengjelde godheten deres. Tanken i vår tids feiring er at takknemligheten overfor en mors omsorg og kjærlighet skal vekke den samme kjærligheten i oss selv, og at denne kjærligheten skal bli grenseløs og omfatte alt levende. I Vu Lan-seremonien får alle som har moren i live, en rød rose, mens de som har mistet moren sin, får en hvit rose.